Jobb med nett

Kraftnettet i Norge har en utstrekning som rekker nesten til månen. Det er mange kilometer med kraftlinjer som skal overvåkes, vedlikeholdes og repareres når det oppstår feil.

Med en utdanning som energimontør kan du få jobb i entrepenørselskap eller nettselskaper. Det er mangel på energimontører, så med en slik utdannelse vil du kunne ha mange muligheter.

De neste 10 årene skal mye av kraftnettet oppgraderes, så det er også stor etterspørsel etter elkraftkompetanse, både på fagskolenivå og som ingeniør og sivilingeniør.

Alle husstander fikk smarte strømmålere i 2019, slik at kundene ikke lenger trenger å lese av hvor mye strøm de har brukt. Måleren leser av dette selv og sender informasjonen inn til en sentral ved hjelp av radiobølger eller med trådløse nett.

All informasjon om strømforbruket blir samlet i en stor datasentral som kalles Elhub. Dette er en av de største endringene innen kraftnettet i nyere tid, og krever mye datakompetanse for å få systemene til å fungere. Behovet for dataingeniører ser ut til å øke i tiden framover.

Antall sysselsatte innen kraftnett var rundt 8.600 årsverk i 2013. Kraftnettet er dermed den sektoren med flest sysselsatte i fornybarnæringen.

Flere produserer sin egen energi

Fremtidens kraftnett vil måtte utvikles slik at det både kan levere strøm til sluttkunder, samtidig som det må kunne ta inn strøm fra små leverandører, enten det er småkraftverk, vindturbiner eller solcelleanlegg. Vi ser nemlig en utvikling i samfunnet der enkelte forbrukere ønsker å produsere sin egen strøm fra solceller på taket eller vindmøller i hagen.

Nye standarder for husbygging krever at husets totale energibehov skal være så lavt som mulig, og i den forbindelse har begreper som nullhus og plusshus dukket opp.

Nullhus betyr at huset produserer like mye strøm som det forbruker. Plusshus produserer mer energi enn det forbruker selv slik at overskuddsstrømmen selges tilbake til nettet.

Strømmen stanser ikke ved landegrensen

Strømnettet i Norge henger sammen med strømnettet i Sverige, Danmark og Finland. Det er bygd, bygges og skal på plass nye undersjøiske kabler til både Danmark, England og Tyskland slik at strømmen kan kjøpes og selges over landegrensene. Norge har mye vannkraft, der produksjonen kan slås på når det er behov for strøm. Danmark har mye vind og solkraft, som produserer strøm kun når det blåser eller er sol. Dermed kan for eksempel norsk strøm transporteres til Danmark når det er vindstille og kjølig der, mens vi kan importere strøm fra nabolandet når vi har behov og de mer enn de trenger selv.

Visste du at strømnettet hele tiden må ha en frekvens på 50 hertz, hvis ikke kan de elektriske apparatene vi har bli ødelagt.